Jorid Oleanna Hagen

Tante Jorid var alltid positiv uansett hvor vanskelig hun hadde det, hun hadde alltid kloke ord på lur. Jeg nøt alle fine samtaler vi hadde på telefon før hun ble syk, aldri klaging eller syting, bare positive synspunkter om å gjøre det beste ut av situasjonen..Fred over ditt minne tante Jorid. Tor

Det var med sorg jeg fikk vite at min kjære gudmor var gått bort. Jeg vil alltid minnes hennes gode humør og latter. Alle gode minner om henne og gudfar vil alltid være i mitt hjerte. Vil i fred kjære gudmor.

No har himmelen fått ein ny engel, min kjære tante Jorid tenk 97 år, den siste av pappas søsken er nå gått bort lyser fred over hennes minne

Man er her, og i neste øyeblikk er man borte for alltid. Farmor rakk å bli en gammel dame før hun sovnet inn på Mosjøen sykehjem en tidlig tirsdag morgen i juli 2020. Det var da 97 år siden hun ble født,4 år etter slutten av 1. verdenskrig, som lillesøster til Tordis og Ole og etterhvert storesøster til Magnus. Farmor ble født i Fiplingdalen, men vokste opp i Båfjelldalen der Lotte og Mikal kjøpte gården Heimigarden i 1924. Etterhvert ble det bosted i Svenningdal for foreldrene da Magnus tok over gården i 1950. Fiplingdalen, Båfjelldalen og Svenningdalen var viktige turmål i mange år. Farmor traff farfar under krigen og de giftet seg 25. august 1945. Da var farmor 22 år og pappa ble født januar 1946. Det var nok trange kår like etter krigen, og de bodde i starten i en brakkeby i sykehjemsparken. Farmor jobbet i vaskeri og farfar på jernbanen. Etterhvert ble det mange boplasser, men hele tiden i Mosjøen. Unntaket var noen år i Steinkjer etter at vi barnebarna ble født. Men det vi husker er at Mosjøen og farmor og farfar hørte sammen. Det er mange minner om ferieturer til Sverige, Pæreis kjøpt i kiosken på hjørnet på varme sommerdager og turen til Portugal da jeg og Tore var 10 -11 år gamle - forventningen når vi visste de kom kjørende på besøk til Steinkjer. Farmor og farfar var tidlig ute med å dra til Syden, allerede på 70 tallet reiste de da Charterturer begynte å bli vanlig. De kom alltid innom på hjemreisen, med spennende godsaker og sydengaver. i oktober 1989 kjøpte de seg leilighet i Wegelandsvegen og der trivdes de godt. Og med gode naboer var det også trygt da de ble gamle. Farmor har alltid vært sprek og selv de siste årene heime, nesten uten syn, var hun så godt som daglig i byen, gående med sin rullator. Hun flyttet på sykehjemmet sommeren 2017, da det ble for slitsomt å bo hjemme. Da hadde hun bodd alene i 4 1\2 år etter at farfar døde i romjula 2012. Det var ikke snakk om å flytte til Steinkjer, hun var Mosjøpatriot til det siste og det var her hun hadde kontaktnettet sitt. Det siste hvilested blir nå på Egge kirkegård i Steinkjer sammen med farfar.