Fredrik Nilsen

Minneord (lest av prest) etter Fredrik Nilsen Bisettelse torsdag 29.juni kl 11 "Det er deres kjære mann, deres kjære omsorgsfulle pappa, svigerfar, bestefar, bror, svoger, onkel og venn dere nå tar avskjed med. Fredrik Nilsen døde fredfullt den 20.juni på Vefsn sykehjem, og ble 86 år gammel. Jeg vil nå lese et minneord som er skrevet av familien. Fredrik var eldst av seks brødre, og vokste opp i fattige kår på Løkken Verk i Trøndelag. Han var snill og omtenksom mot sine yngre brødre og også kreativ; allerede som 7-åring laget han sin første leke. I 54 avsluttet han snekkerlinjen på yrkesskolen og da laget han både sitt eget møblement til soverommet, og første par ski til lillebror Angel. Etter yrkesskolen, begynte han som 17-åring på anlegg som forskalingssnekker med sin far. Det gikk greit på sommerhalvåret, men ikke på vinteren, da han slet med kulden. Han kunne fort bli lettere irritert når han plagdes, og en gang heiv han hammeren langt uti snøen i frustrasjon. En gang på vinteren da det var ekstra kaldt sa faren hans: Ha d på skola gutt, dæ her går ikke. I 1963 tok han hyre på cruiseskip i vente på ny jobb, og var da til sjøs i fire måneder. I denne anledning ringte han hjem til mora rett før jul, og sa han skulle til sjøs, men respons fra mor var: du kjæm vel heim te jul?, Fredrik sa nei, og mor gjentok spørsmålet. Da han kom hjem fra sjøs, sa han til sin mor, at nå skulle han bare ta en cognac til fest. Glasset han hadde kjøpt rommet 5 liter. Fredrik var en artig-onkel som alltid laget stemning i festlig lag med kreative påfunn til stor latter for de andre. Han var kanskje minst i størrelse av brødrene, men han var alltid den kvikke og trivelige Storebroren med stor S. Han var også en lettrørt mann, og var preget hele livet av at nest minste lillebror, Ingfred, døde bare 18 år gammel. Fredrik følte seg sterkt knyttet til Ingfred og tok seg litt ekstra av han pga hans sykdom. Året 64/65 gikk Fredrik på Elementærteknisk skole, anleggslinjen i Oslo. Etter eksamen startet han å arbeide på diverse anlegg frem til 1968 da han begynte ved Statens vegvesen. Der arbeidet han til han pensjonerte seg i desember 2001. Våren 68 møtte han Bjørg, og hennes førsteinntrykk av Fredrik var at han var en raring med solbriller og brylkremsveis, han var som hentet fra en amerikansk film. Men hans stahet førte dem etterhvert sammen. De giftet seg september 69 i dobbeltbryllup sammen med lillebror Angel og hans Ingrid. Presten vinket opp Bjørg og Fredrik først, men Fredrik nektet. Han skulle gifte seg sist. Det var fordi alle de andre småbrødrene hans allerede hadde blitt gift, og han mente at når han hadde venta så lenge, så ville han være sist! Bjørg og Fredrik fikk tre barn sammen; Kjetil i 69, Fride i 70 og Terje i 76. Fredrik støttet barna i deres aktiviteter gjennom åra, og mange år som engasjert trener i svømmeklubben. Han stilte velvillig opp til dugnader og frivillig arbeid og laget i denne sammenheng mye flott trearbeid, som ble donert til forskjellige loddsalg. Da han startet med dreiing i garasjen kom han stolt inn i stua og skulle vise Terje og hans venn skåla han hadde dreid. Terje holdt skåla opp mot lyset og påpekte at det var nærmest hull i bånn (som en spøk). Fredriks respons var minneverdig da han åpnet ovnsdøra, og heiv den inn, sa at: skiten brenn no, så gikk han ned og laget en ny. Etter hvert kom det fem barnebarn som han var veldig glad i. Julie, Johannes, Håkon, Angelica og Alexandra. Barnebarna tok han med seg i snekkerboden, med på fisketurer og turer i skog og mark hele året. Det satte både store og små pris på. Som pensjonist laget han masse fint, derav vugge til Julies fødsel, som gikk i arv, og etterhvert dukkevugger. Senere trommestikker og balltre til Johannes. Bestefar satt også og spikket med Håkon, og det ble laget flere utgaver av Knerten. Fredrik ble pensjonist ganske mange år før Bjørg. Da dro han ofte på hytta i Elsfjord alene for å være noen dager, men ofte kom han heim samme dag da han ble selskapssyk. Noen ganger tok han seg en liten cognac på kvelden, for da måtte han bli over natta, og kunne ikke kjøre hjem likevel. Familien skriver videre: Det er usikkert når Fredrik fikk Alzheimers da det skjedde gradvis, og han har alltid vært distre. Vi antar det startet ca 2013. Han mistet førerkortet dagen før sin 80-årsdag, og det var et nederlag for ham. Han hadde da kjørt bil i over 60 år, og mente han kunne i alle fall fortsette å kjøre til sangøvelser og Lions-møter, for da visste han hvor han skulle. Fredrik var glad i friluftsliv, sommer, som vinter. Det var flere bærturer, der tålmodigheten ble satt på prøve grunnet store mengder bær som skulle plukkes. Men han turte ikke gå hjem før Bjørg, da han hadde så dårlig retningssans og ikke ville tulle seg bort. Vi husker også mange skiturer der han alltid laget snøsofa, med bål der kaffekoking var en selvfølge. Fredrik storkoste seg på hytta der han ofte fisket og og sørget for mat til familien. Siste gang trebåten skulle settes ut, var Fredrik tydelig preget av sykdom, men han var med for å øse vann, mens Fride skulle ro. Båten tok inn mye vann og Fride rodde det hun greide, og ho ropte at han måtte øse, men Fredrik var mer opptatt av å sette på hanken på bøtta. Det resulterte i at båten tok inn vann opp til ripa, og Terje bivånet hele seansen fra veien, og han ringte til mor si slik hun kunne få med seg begivenheten. Ved land ble Fredrik bare sittende å stirre på bøtta, og glemte helt å øse. Fride klarte ikke å ro lengre da båten gikk under. Men Fredrik fikk ikke dette med seg og reagerte ikke før vannet nådde tofta. Fride dro båten til lands, og Fredrik var gjennomvåt fra topp til midje. Dette ble til stor underholdning for oss alle, og Fredrik flirte med. Fredrik var sprek frem til de siste 3 årene, og han gikk daglige turer og stilte villig opp til fysisk arbeid for familien. Han ble dårligere til beins de siste årene, og trengte rullestol. Han var også veldig glad i sang og musikk etter ei livstid i mannskoret, og det kom tydelig fram sommeren -21, da han ville opp av rullestolen og danse både med Bjørg, Fride og noen av pleierne. Han måtte holdes oppe, men rytmen og gleden var med. Han var energisk, selv om han klarte knapt å stå. Han forbauset personalet og skapte god glede for de andre. Familien avslutter sitt minnerod med: Fredrik beholdt humøret til det siste, og han lagde mye grimaser, og skapte også mye latter. Sykdommen ble etterhvert mer og mer merkbar, og Fredrik fikk fast plass på sykehjem august 2020. Natt til 20.juni døde han fredfullt." Hvil i fred kjære pappa, du vil for alltid ha en sjefsplass i mitt hjerte

Hvil i fred farfar ️

Hvil i fred, onkel Freikert!

Takk for gode minner. Hvil i fred, kjære Fredrik.

Hvil i fred ️❤️